MOOC

Fordeler og ulemper med Massive Open Online Courses

Av: Ingolf Sundfør

En av pionerene innen MOOC er Salman Khan, en indisk mattelærer som i 2004 ville hjelpe sin kusine (eller fetter) med matte. Hen bodde et stykke unna, og Khan lagde noen forklaringer og oppgaver som han sendte over nettet. Dette var så vellykket for hans yngre kusine/fetter at ryktet spredte seg, og flere fettere/kusiner ønsket hjelp fra Khan. For å effektivisere dette, begynte Khan med undervisning og la ut videosnutter og oppgaver over nettet, først via Youtube og deretter via andre applikasjoner. Dette slo raskt an. Nå er Khan Academy en non-profitt-organisasjon med et budsjett på rundt 30 millioner dollar årlig og rundt 70 millioner studenter (2018).

Dette kan ikke kalles annet en suksess, og har åpenbart bidratt til økt kompetanse hos mange som ikke har råd til å gå på skole eller universitet. MOOC er en videreutvikling, og forretningsideen er stort sett at kursene er gratis, mens eksamen kan tas etter en eksamensavgift. Dette er utvilsomt en demokratisering av utdanning og bidrar til kunnskapsmessig utjevning globalt.

Nå er det ikke alle studier som kan bruke nettundervisning, yrkesutdanning for eksempel. Det er heller ikke helt enkelt å lære opp studenter i digitale ferdigheter over nettet. En typisk mester/lærling-tilnærming til opplæringa passer avgjort bedre til studier med fysisk oppmøte.

En annen åpenbar ulempe er den manglende motivasjonen en opplæring over nettet kan føre med seg. Dette ble tydelig for alle under pandemien, med ensomhet og ofte svak oppfølging fra lærerkreftene.

Derfor må man vurdere hvert enkelt tilfelle vurdere om et studie kan kjøres over nettet.